Vurdering av foreslåtte utlysningsområder
Departementet ber om tilbakemelding på inndelingen av utlysningsområder som er foreslått i høringsnotatet. OED foreslår å dele inn SN II i tre utlysningsområder á 1500 MW, og ber om innspill til hvilke to av de tre foreslåtte utlysningsarealene som bør lyses ut «dersom berre to av desse skal lysast ut no».
Per i dag har vi for lite kunnskap om områdene i SN II til å kunne fastslå hvilke to av de tre foreslåtte utlysningsarealene som bør prioriteres. Hele SN II-området har gode vindressurser og er godt egnet for vindkraftutbygging, også når man tar hensyn til miljø og sameksistens med andre næringer. Det er indikasjoner på at de to nordligste områdene har de mest gunstige dybdeforholdene. Disse områdene har i tillegg kortest avstand til land, noe som vil være en fordel for nettilknytningen for første fase med radial til Norge. På bakgrunn av dette er det vår vurdering at de to nordligste områdene vil være de mest gunstige for utbygging, selv om også det tredje arealet er et godt areal for vindkraft til havs.
Konsortiet har tidligere spilt inn at det er mulig å øke kapasiteten i SN II fra 3 til 6 GW, samtidig som sameksistens med andre næringer ivaretas. Våre beregninger viser at hvert av de foreslåtte utlysningsområdene vil kunne romme større kapasitet enn 1500 MW, og at den totale kapasiteten i SN II kan økes uten at det vil gå på bekostning av behov for buffersone og nødvendig fleksibilitet til å gjøre tilpasninger, eksempelvis som følge av funn i konsekvensutredning. Å øke kapasiteten til 6 GW vil også gjøre det mulig å dele SN II opp i et større antall havvindprosjekter, noe som vil bidra til å øke mangfoldet av havvindaktører i SN II. Slik vi ser det, vil det være positivt om flere aktører kan ta del i den voksende havvindindustrien i Norge, og skape større bredde og marked for norske utbyggere og leverandørindustri som vil etablere seg innen havvind.
Det går frem av høringsnotatet fra departementet at det ikke er «lagt opp til å auke kapasitets-grensene i samband med utlysing av areal i dei to områda». I SN II er det foreløpig åpnet for 3 GW havvind. Samtidig har NVE fått i oppdrag av departementet å utrede nye områder for havvind, herunder å «vurdere om det er tenleg å auke arealutnyttinga i dei områda som allereie er opna». Utredningen skal etter planen leveres departementet 30.04.23. I høringsnotatet understreker departementet at de ønsker å legge til rette for en arealeffektiv utnytting av de åpnede områdene i SN II. Konsortiet mener at forutsetningen for best mulig arealutnyttelse i SN II er at utlysningsområdene ikke beslaglegger mer areal enn nødvendig. For å oppnå best mulig utnyttelse av de samlede arealene i SN II, bør departementets inndeling av utlysningsområder sikre muligheten for å øke samlet kapasitet, i tråd med oppdraget gitt til NVE. Eventuelle krav til tetthet i utlysningsområdene bør hensynta målet om høy arealutnyttelse i hele SN II, og avklares allerede i forbindelse med auksjon fremfor tildeling av konsesjon.
For SN II er det nødvendig å finne en nettkonfigurasjon som både understøtter det norske landbaserte sentralnett, og effektivt kan utveksle kraft mellom prisområdene rundt Nordsjøen. Det er viktig at kraftnettet forberedes på at det kan bli en trinnvis utbygging av havvind i SN II, og ev. økt kapasitet utover de planlagte 3 GW. Konsortiet mener at det er gode grunner til å fordele kapasiteten til Norge på flere enn ett nettpunkt. Et viktig kriterium for valg av nettilknytning til Norge er hvilken nytte det har for det innenlandske nettet. Eksempelvis hvordan det påvirker kostnadsutvikling og investeringsbehov i nettet, og hvordan det legger til rette for etablering av ny grønn industri. Vi mener at i tillegg til eksisterende sentralnettspunkter bør nye sentralnettspunkter for tilknytning av havvinden fra SN II vurderes. Valg av tilknytningspunkter krever nærmere analyse.
Buffersone
I høringsnotatet går det frem at Departementet har lagt til grunn minst 5 km avstand mellom utlysingsområdene for å avgrense vindskygge fra et område til et annet. En avstand på 5 km er i tråd med praksis i sammenlignbare markeder, men tar samtidig mye areal som potensielt kan bygges ut. Behovet for en buffersone vil variere med faktorer som eksempelvis dominerende vindretning og vindparkenes utforming. Det er derfor viktig at størrelsen på buffersonene vurderes ut fra flere parametere, slik at ikke sonene blir større enn nødvendig og gir en dårlig arealutnyttelse. Vi mener derfor at størrelsen på buffersonene bør vurderes som en del av den endelige inndelingen av SN II i utlysningsområder. Det bør i tillegg åpnes for at utbyggere på tilstøtende areal kan avtale hensiktsmessig buffersone for prosjektene, men innenfor en øvre fastsatt grense. Dette vil kunne bidra til å øke arealeffektiviteten i området.
Les høringssvaret på OEDs sider her.
Med vennlig hilsen,
Olav Hetland, CEO Vårgrønn,
Steffen Syvertsen, Konsernsjef Agder Energi
Matthew Gleeson, Senior Development Director, Corio Generation